Marcus Thrane

Frankrike


Dagslyset mai 1871. Fra Hans Johansen: Marcus Thrane og thranitterbevegelsen, Oslo 1949, s. 77-79.


Frankrike kalles av filistrene "Borgerkrigens ulykkelige land". Av ekte demokrater kalles det prinsippkrigens lykkelige land. For de kamper som borgerne der har ført mot hverandre, har ikke hatt til hensikt å sette et nytt dynasti istedenfor et gammelt, men et nytt prinsipp istedenfor et foreldet. Hele verden har nytt godt av disse franske borgerkrigers utfall: Norges konstitusjon er en kopi av den første franske, de tyske konstitusjoner følger av julirevolusjonen og februarrevolusjonen, den danske likeledes. I alle land har de liberale partier tatt fra Frankrike fundamentet hvorpå folkefriheten burde bygges, og selv om ikke De Forente Staters konstitusjon er en kopi av en fransk, så er det dog sikkert at Amerika aldri hadde fått noen fri forfatning uten Frankrikes hjelp.

Altså: All den frihet og dermed følgende lykke som nasjonene i dette århundre har ervervet seg, har de franskmennene (eller rettere pariserne) å takke for.

Men, hva er nå parisernes endelige lønn for alt det edle blod de har ofret for den helllige sak, hva er deres lønn for alle de frihetens goder de har skaffet verden? Jo, lønnen er den at hver eneste nasjon, og særlig de nasjoner, som står i størst takkknemlighetsgjeld til dem,skjeller dem ut for banditter, røvere, tyver, halvgale mennesker og uregjerlig pøbel.

Det er ikke et år siden Paris ble sett opp til av alle nasjoner som "sivilisasjanens sentralpunkt", altså den stat sam ikke alene har den sivilisasjon som består, men også hadde rett til å angi retningen for framtidens sivilisasjan. Og nå, nå er Paris intet annet enn en pøbelhop, en skare av ville røvere og fantaster. Man erkjenner jo at hovedparten av Frankrikes befolkning består av en masse uvitende bønder i det katolske presteskaps vold, og dog skal det nå være pariserne som vil kullkaste sivilisasjonen og det øvrige Frankrike som vil bevare den. Hvilken elendig filister-selvmotsigelse.

Det var en tid vi trodde at det hovedsakelig var de skandinaviske land og England som var filistrenes hovedland, men vi er nå kommet til den sørgelige erfaring at den samme usle spissborgerånd også har gjennomtrengt det amerikanske folk, og det i den grad at hele dets presse så godt som enstemmig istemmer den alminnelige fordømmelsesdom over pariserne.

Således henvist til sine egne krefter og manglende hele verdens sympati må de kjekke parisere naturligvis bukke under for den samlede styrke av lkrigs-, konge- preste- og filistermakt, men sikkert er det at ikke før er Paris korsfestet og begravd, før bindet vil rives fra de forblindede folks øyne, så de får se at de har korsfestet sin egen frelser. Straffen vil bli en stadig forøkelse i byrder og.undertrykkelser, og - straffen vil være rettferdig.

Pariserne må bukke under. Aldri har de vært så skammelig baktalt som denne gang, men aldri har de i høyere grad fortjent verdens takknemlighet og beundring, Hva Pariserkammunen ville, ser man av dens praklamasjon av 18. april, og av dens meddelelse i anledning av Vendome-søylens nedrivning, - som lyder slik: "I betraktning av at den keiserlige søyle på Vendomeplassen er et monument over barbariet, et symbol på brutal makt og falsk berømmelse, en bekreftelse av militarismen, en fornektelse av de internasjanale rettigheter, en personlig fornærmelse mot de overvunne, et bestandig angrep på den franske republikks store prinsipp om brorskap - besluttes at Vendomeplassens søyle rives ned."

Vendome-søylen ble støpt av kanoner tatt fra fienden under Napalean den 1. Den ble reist på Vendome-plassen og skulle stå der "til evig tid" som et minne om Frankrikes krigerstolthet. Denne søyle har inntil den siste tid vært en helligdom for det franske folk. At pariserne etter å være blitt sosialister og vantroende har besluttet å ødelegge det fornemste seiersminne, viser at bare sosialismen og fritenkeriet er i stand til å gjennomføre bibelens spådom om at "sverdet skal forandres til plogjern".


Sist oppdatert 17. august 2007
[email protected]